Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Debatt og vedtak 3. november 2026.

Grunnlovsforslag om endring i §§ 115 og 26 (om å avklare terskelen for suverenitetsavståelse)

KI-generert forklaring

Foreslått av R Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen, Sofie Marhaug

Kort fortalt

Tre Rødt-representanter foreslår å gjøre det tydelig at overføring av norsk myndighet til internasjonale organer skal kreve tre firedels flertall på Stortinget. De mener dagens grense mellom to grunnlovsbestemmelser er uklar og kan svekke mindretallsvernet. Komiteens flertall anbefaler å avvise alle forslagene, men Stortinget har ennå ikke avgjort saken.

Grunnloven § 115 krever tre firedels flertall og at minst to tredeler av representantene er til stede når Stortinget overfører myndighet til et internasjonalt organ. § 26 gjelder blant annet Stortingets samtykke til viktige avtaler, og har i praksis også vært brukt ved enkelte overføringer av begrenset myndighet. Tre representanter fra Rødt foreslår tre alternative måter å presisere at § 115 skal brukes ved slik myndighetsoverføring. De mener dagens praksis gjør grensen uklar og kan svekke mindretallsvernet. Komiteens flertall anbefaler at ingen av alternativene vedtas, med henvisning til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis. Stortinget har ennå ikke stemt over saken; den står på dagsordenen 3. november 2026.

Hva er dette?

Grunnloven § 115 gjelder når Stortinget samtykker til at et internasjonalt organ får utøve myndighet som ellers ligger hos norske statsorganer. Bestemmelsen krever tre firedels flertall og at minst to tredeler av representantene er til stede. § 26 andre ledd gjelder Stortingets samtykke til visse internasjonale avtaler; bestemmelsen har i praksis også vært brukt ved noen overføringer av begrenset myndighet.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener skillet mellom § 115 og § 26 er uklart og vanskelig å etterprøve. De frykter at myndighet som overføres trinnvis til internasjonale organer, kan bli omfattende samlet sett, selv om hver enkelt overføring omtales som lite inngripende. De vil derfor sikre at slike beslutninger får det kvalifiserte flertallet og mindretallsvernet som § 115 fastsetter.

Hovedkonflikt

Uenigheten gjelder om dagens praksis, der enkelte overføringer av begrenset myndighet behandles etter § 26 med vanlig flertall, er tilstrekkelig, eller om Grunnloven bør kreve § 115s strengere flertall ved enhver slik overføring. Det står dermed både om Stortingets handlemåte og om hvor sterkt mindretallet skal beskyttes i saker om suverenitet.

Slik har saken utviklet seg

Komiteflertallet anbefaler å beholde dagens terskel og ikke endre Grunnloven. Dette er foreløpig en anbefaling; Stortinget skal ta stilling til den 3. november 2026.

  1. 21. oktober 2025 · Forslag Stortingsreferatet fra denne datoen omtaler grunnlovsforslaget.
  2. 16. juni 2026 · Komitéinnstilling Kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall anbefalte at ingen av forslagets alternativer bifalles.
  3. 3. november 2026 · Planlagt behandling Saken står på Stortingets dagsorden for debatt og vedtak.

En tydelig regel om at § 115 alltid skal brukes, vil sikre et høyt flertallskrav ved myndighetsoverføring. Komiteflertallet mener på sin side at Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis ikke gir grunn til å endre terskelen.

Det viktigste i saken

  • Forslaget har tre alternative formuleringer, men alle skal gjøre § 115s krav gjeldende ved overføring av myndighet fra norske statsorganer.
  • § 115 krever tre firedels flertall og at minst to tredeler av representantene er til stede; § 26 har vært brukt ved enkelte overføringer med vanlig flertall.
  • Komiteflertallet anbefaler å avvise alle alternativene. Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt støtter ønsket om å klargjøre reglene.
  • Saken er ikke avgjort av Stortinget; plenumsbehandling er oppført til 3. november 2026.

Mulige konsekvenser

  • Hvis et alternativ vedtas, vil Grunnloven tydeligere kreve prosedyren i § 115 ved overføring av myndighet til internasjonale organer.
  • Hvis Stortinget følger komiteflertallets anbefaling, blir grunnlovsteksten stående uendret, og dagens praksis fortsetter.
  • Utfallet vil påvirke hvilke flertallskrav Stortinget møter i framtidige saker om å overføre myndighet.

Hvor står saken

Stortinget har ikke avgjort forslaget. Komiteflertallet anbefaler at ingen av alternativene vedtas.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité
  3. 16. juni 2026 Innstilling Nå
  4. Planlagt 3. nov. 2026 Debatt
  5. Votering
  6. Planlagt 3. nov. 2026 Avgjort

Debatt og vedtak: 3. november 2026.

Hva mente partiene?

Uenigheten gjelder om dagens praksis, der enkelte overføringer av begrenset myndighet behandles etter § 26 med vanlig flertall, er tilstrekkelig.

  • Rødt
    Støttet å klargjøre Grunnlovens regler for overføring av myndighet.

    Partiet viste sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet til at det har vært politiske skillelinjer om hvilken grunnlovsbestemmelse som skal brukes, og at det sittende flertallet har avgjort spørsmålet med utgangspunkt i vurderinger fra Justisdepartementets lovavdeling. Partiet mente at Høyesteretts godkjenning av praksisen åpner for at et simpelt stortingsflertall over tid kan vedta stadig mer inngripende myndighetsoverføring. Sammen med Senterpartiet mente Rødt at dette klart bryter med Grunnloven § 1 første ledd.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støttet å klargjøre Grunnlovens regler for overføring av myndighet.

    Partiet viste sammen med Senterpartiet og Rødt til at det har vært politiske skillelinjer om hvilken grunnlovsbestemmelse som skal brukes, og at det sittende flertallet har avgjort spørsmålet med utgangspunkt i vurderinger fra Justisdepartementets lovavdeling. Partiet viste også til kritikk av Høyesteretts tolkning av § 26 andre ledd og støttet forslagsstillernes ønske om å klargjøre reglene.

  • Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet
    Mente at terskelen for suverenitetsavståelse ikke bør endres, og anbefalte at forslagene ikke bifalles.

    Partiet inngikk i komitéflertallet, som viste til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis. Flertallet mente det ikke var behov for å endre terskelen slik at overføring av myndighet måtte behandles etter Grunnloven § 115.

  • Senterpartiet
    Støttet å klargjøre Grunnlovens regler for overføring av myndighet.

    Partiet viste sammen med Sosialistisk Venstreparti og Rødt til at det har vært politiske skillelinjer om hvilken grunnlovsbestemmelse som skal brukes, og at det sittende flertallet har avgjort spørsmålet med utgangspunkt i vurderinger fra Justisdepartementets lovavdeling. Partiet mente at Høyesteretts godkjenning av praksisen åpner for at et simpelt stortingsflertall over tid kan vedta stadig mer inngripende myndighetsoverføring. Sammen med Rødt mente Senterpartiet at dette klart bryter med Grunnloven § 1 første ledd.

Hva betyr det?

Forslaget endrer ikke regler nå. Vedtas det, må overføring av norsk myndighet til internasjonale organer behandles etter § 115.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Komiteflertallets tilråding

    Foreslått av: Komiteflertallet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget anbefales å ikke vedta noen av alternativene i Dokument 12:9 (2023-2024).

    Begrunnelse: Flertallet viser til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis og mener det ikke er behov for å endre terskelen for hva som regnes som suverenitetsavståelse.

    Forskjell fra hovedforslaget: Anbefaler at det opprinnelige grunnlovsforslaget ikke bifalles.

    Innst. 464 S (2025-2026), komiteens merknader

  • Grunnlovsforslag med tre alternative formuleringer

    Foreslått av: Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen og Sofie Marhaug (Rødt)

    Hva forslaget ville gjøre: Alternativ A endrer § 115. Alternativene i forslag B endrer § 26 andre ledd og viser til § 115. Alle skal gjøre det klart at myndighet som ligger hos norske statsorganer, bare kan overføres etter prosedyren i § 115.

    Begrunnelse: Forslagsstillerne vil gjøre terskelen for myndighetsoverføring klarere og ivareta mindretallsvernet og grunnlovsvernet.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er sakens opprinnelige forslag; alternativene er ulike måter å oppnå samme hovedendring på.

    Dokument 12:9 (2023-2024) og Innst. 464 S (2025-2026)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100008
  3. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  4. Debatt og vedtak Planlagt Stortinget sak 100008

Kilder