Hopp til innhold
Til behandling Sak 100007 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om ny § 111 (om rett til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel)

Foreslått av
Irene Ojala
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Hva ble foreslått

Irene Ojala (Pasientfokus) har fremmet et grunnlovsforslag om å innføre en ny § 111 som lovfester retten til nødvendig helsehjelp, med et særskilt fokus på trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og under behandling i tråd med Grunnlovens prosedyrer for grunnlovsendringer.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, vil retten til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel bli grunnlovsfestet, noe som forplikter staten og kan gi innbyggere et sterkere rettslig grunnlag for krav.

Hva skjer videre

Sendt komité

Velg hvor dypt du vil gå.

Irene Ojala (Pasientfokus) har fremmet et grunnlovsforslag om å innføre en ny § 111 som lovfester retten til nødvendig helsehjelp, med et særskilt fokus på trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp. Forslaget skal behandles i tråd med Grunnlovens prosedyrer for grunnlovsendringer, som innebærer at det må fremmes i ett storting og vedtas i det første, andre eller tredje storting etter neste valg.

Et grunnlovsforslag er et formelt forslag om å endre Norges Grunnlov, som er landets øverste lov. Fordi Grunnloven skal være stabil, er prosessen for å endre den langsom: Forslaget må fremmes i én stortingsperiode, og deretter behandles og vedtas i det første, andre eller tredje storting etter neste stortingsvalg. Irene Ojala (Pasientfokus) har fremmet et slikt forslag om å innføre en ny § 111 i Grunnloven. Forslaget går ut på at statens myndigheter skal ha en grunnlovsfestet plikt til å sikre retten til nødvendig helsehjelp, med et spesifikt tillegg om retten til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp. Begrunnelsen for forslaget er at staten har en sentral oppgave i å sikre sosiale og økonomiske rettigheter, og at helsehjelp i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel er en grunnleggende rettighet som bør beskyttes sterkere. Forslagsstilleren peker på at fødselstallene synker, og at det er økende konkurranse om fagfolk i helsevesenet. Ved å grunnlovsfeste disse rettighetene, ønsker forslagsstilleren å sikre at myndighetene alltid prioriterer ressurser til trygge fødetilbud, uavhengig av hvor i landet man bor, og at gravide skal slippe å føle uro for fødselstilbudet.

Hva er dette?

Et grunnlovsforslag er et formelt initiativ for å endre Norges Grunnlov. Siden Grunnloven er landets høyeste rettskilde, krever endringer en spesiell prosess: Forslaget må fremmes i én stortingsperiode, og deretter behandles og vedtas i det første, andre eller tredje storting etter neste stortingsvalg. Vedtak krever to tredjedels flertall.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstilleren mener at staten har en forpliktelse til å sikre nødvendig helsehjelp, og at dette er særlig kritisk i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel. Målet er å sikre at myndighetene prioriterer disse tjenestene høyt, slik at gravide kvinner over hele landet opplever trygghet og forsvarlige tjenester, uavhengig av geografiske forskjeller eller ressursknapphet.

Hovedkonflikt

Konflikten ligger i spørsmålet om hvorvidt spesifikke helserettigheter skal løftes inn i Grunnloven, noe som vil begrense det politiske handlingsrommet for fremtidige prioriteringer i helsebudsjettene.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt, vil retten til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel bli en grunnlovsfestet rettighet. Dette vil forplikte staten til å sikre disse tjenestene, og kan gi innbyggere et sterkere rettslig grunnlag for å kreve forsvarlige helsetjenester. Det vil også legge føringer for hvordan fremtidige regjeringer må prioritere ressurser i helsevesenet.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og referert i Stortinget, og venter nå på behandling i tråd med Grunnlovens prosedyrer.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet

En grunnlovsfesting vil gi sterkere rettslig vern for helsetjenester, men kan også binde opp statens ressurser og prioriteringer på en måte som begrenser fleksibiliteten i fremtidige budsjettprosesser.

Verdt å følge med på: Behandlingen av forslaget i Stortinget etter neste stortingsvalg.

Det viktigste i saken

  1. Irene Ojala (Pasientfokus) har fremmet et grunnlovsforslag om en ny § 111.
  2. Forslaget skal sikre retten til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel.
  3. Begrunnelsen er å sikre statlig prioritering av helsetjenester og trygghet for fødende over hele landet.
  4. Grunnlovsforslag må behandles i tråd med Grunnlovens prosedyrer etter neste stortingsvalg.

Mulige konsekvenser

  1. Dersom forslaget vedtas, vil det gi en grunnlovsfestet rett til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel, noe som kan påvirke fremtidige budsjettprioriteringer og rettslige vurderinger av statens plikter.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avIrene Ojala (Pasientfokus)

    Hva forslaget ville gjøreInnføre en ny § 111 i Grunnloven om rett til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel.

    BegrunnelseSikre statlig prioritering av helsehjelp og trygge fødsler.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:8 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100007