Hopp til innhold
Til behandling Sak 100007 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om ny § 111 (om rett til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel)

Foreslått av
Irene Ojala
Tema
HelsevesenSvangerskapMenneskerettigheterGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Irene Ojala (Pasientfokus) har fremmet et grunnlovsforslag om å grunnlovsfeste retten til nødvendig helsehjelp, med en spesifikk rett til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og er under behandling i Stortinget.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

En vedtakelse vil gi staten en konstitusjonell plikt til å sikre disse tjenestene, noe som kan påvirke prioriteringer i helsebudsjetter og organisering av helsetjenester.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Representant Irene Ojala (Pasientfokus) har fremmet et grunnlovsforslag om å grunnlovsfeste retten til nødvendig helsehjelp, med en spesifikk rett til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp. Forslaget er ment å sikre at staten prioriterer ressurser til fødetilbudet og styrker kvinners rettigheter i tråd med internasjonale konvensjoner.

Grunnloven er Norges øverste lov og inneholder de mest grunnleggende rettighetene for innbyggerne. Irene Ojala fra partiet Pasientfokus har fremmet et forslag om å legge til en ny paragraf, § 111, som skal sikre retten til nødvendig helsehjelp. Forslaget legger særlig vekt på at staten skal ha en plikt til å sikre trygge fødsler og tilgjengelig fødselshjelp for alle kvinner i Norge. Bakgrunnen for forslaget er en bekymring for nedgang i fødselstallene, økt konkurranse om helsepersonell og behovet for å sikre at kvinner føler seg trygge i svangerskap og barseltid, uavhengig av hvor de bor. Forslagsstilleren viser til internasjonale konvensjoner, som FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon, som grunnlag for at staten allerede har forpliktelser på dette feltet, men mener at en grunnlovsfesting vil gi et sterkere vern og styre myndighetenes prioriteringer.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov som definerer statens styreform og borgernes grunnleggende rettigheter. Forslag om endringer i Grunnloven følger en egen prosedyre og må fremmes i et av de tre første stortingsårene etter et valg, for så å bli behandlet på det første, andre eller tredje stortinget etter neste valg.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstilleren ønsker å sikre at staten prioriterer offentlige ressurser slik at alle i Norge mottar nødvendig helsehjelp, og at kvinner sikres trygge fødsler uavhengig av bosted. Dette begrunnes med fallende fødselstall, økt konkurranse om helsepersonell og behovet for å styrke kvinners rettigheter i tråd med internasjonale forpliktelser.

Hovedkonflikt

Konflikten ligger i spørsmålet om hvorvidt sosiale og økonomiske rettigheter, som retten til helsehjelp, bør grunnlovsfestes som en rettighet staten er forpliktet til å oppfylle, eller om dette er politiske prioriteringer som bør forbli i ordinær lovgivning og budsjettbehandling.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt, vil retten til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel bli en del av Norges grunnlov. Dette vil innebære at staten får en konstitusjonell plikt til å sikre disse tjenestene, noe som kan få betydning for hvordan helsebudsjettmidler prioriteres og hvordan helsetjenester organiseres over hele landet.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og vil nå gjennomgå den ordinære prosessen for grunnlovsendringer.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet

En grunnlovsfesting kan gi sterkere rettslig vern for pasienter, men kan også begrense Stortingets handlingsrom i budsjettprioriteringer ved å binde opp statlige ressurser til spesifikke helsetjenester.

Verdt å følge med på: Hvordan forslaget blir mottatt i kontroll- og konstitusjonskomiteen og om det vil oppnå det nødvendige to tredjedels flertallet som kreves for grunnlovsendringer.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer en ny paragraf i Grunnloven (§ 111) om rett til nødvendig helsehjelp.
  2. Forslaget spesifiserer en rett til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp.
  3. Forslagsstilleren viser til internasjonale konvensjoner som FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon.
  4. Forslaget er begrunnet i behovet for å sikre trygghet for gravide og fødende uavhengig av bosted.

Mulige konsekvenser

  1. Vedtakelse vil gi pasienter et sterkere rettslig vern for helsehjelp.
  2. Staten kan bli pålagt strengere krav til organisering av fødetilbudet.
  3. Forslaget kan føre til debatt om forholdet mellom grunnlovsfestede rettigheter og Stortingets budsjettmyndighet.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avIrene Ojala (Pasientfokus)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovsfeste retten til nødvendig helsehjelp, inkludert trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp.

    BegrunnelseSikre statlig prioritering av helsehjelp og trygge fødsler for alle kvinner.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:8 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100007