Hopp til innhold
Til behandling Sak 100006 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsframlegg om endring i § 112 (om vern av dyrka og dyrkande mark)

Foreslått av
Audun Lysbakken, Kathrine Kleveland, Kirsti Leirtrø +3
Tema
LandbrukJordbrukGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslaget innebærer å endre Grunnloven § 112 slik at dyrket og dyrkbar mark uttrykkelig nevnes som naturressurser som skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning for kommende slekter.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og vil bli behandlet i tråd med Grunnlovens regler for grunnlovsendringer.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

En grunnlovsfesting vil kunne legge føringer for tolkning og praksis av arealforvaltning, og potensielt gjøre det vanskeligere å omdisponere matjord til utbyggingsformål.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Forslagsstillerne ønsker å grunnlovsfeste vern av dyrket og dyrkbar mark for å sikre matberedskap og langsiktig forvaltning av matjordressursene. Forslaget innebærer et tillegg i Grunnloven § 112 for å gi matjorda et sterkere juridisk vern mot omdisponering til utbyggingsformål.

Grunnloven er Norges øverste lov, og endringer i denne krever en spesiell prosess med behandling på to ulike storting med valg imellom. Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven § 112, som i dag omhandler naturressurser og miljø, ved å legge til at dyrket og dyrkbar mark skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne retten også for etterslekten. Bakgrunnen for forslaget er bekymring for at matjordressursene ikke sikres godt nok gjennom dagens sektorpolitikk. Forslagsstillerne peker på at matjord er en knapp og sårbar ressurs som er avgjørende for nasjonal matberedskap, og at store arealer med matjord fortsatt bygges ned til utbyggingsformål til tross for nasjonale mål om å begrense dette. Ved å grunnlovsfeste vernet, ønsker de å gi matjorda et sterkere juridisk vern mot omdisponering.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov, og § 112 er en miljøparagraf som fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne retten også for etterslekten.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget er fremmet fordi forslagsstillerne mener at matjord som ressurs ikke sikres godt nok gjennom ordinær sektorpolitikk, og at den geopolitiske situasjonen og klimaendringer gjør det nødvendig med et sterkere juridisk vern for å sikre nasjonal matberedskap.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom ønsket om å gi matjord et absolutt juridisk vern gjennom Grunnloven, og dagens praksis hvor arealforvaltning i stor grad skjer gjennom kommunale planprosesser og sektorpolitiske mål.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt ved en senere anledning, vil det innebære at vern av matjord får en konstitusjonell forankring. Dette vil kunne legge føringer for hvordan lover og forskrifter om arealforvaltning tolkes og praktiseres, og potensielt gjøre det vanskeligere å omdisponere matjord til utbyggingsformål.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og skal nå behandles etter Grunnlovens regler for grunnlovsendringer.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet og referert i Stortinget.

Forslaget innebærer en avveining mellom nasjonal matberedskap og lokalt selvstyre i arealforvaltningen, da et grunnlovsvern kan begrense kommunenes handlingsrom ved utbygging.

Verdt å følge med på: Behandling på første, annet eller tredje storting etter neste valg.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer å grunnlovsfeste vern av dyrket og dyrkbar mark i Grunnloven § 112.
  2. Forslagsstillerne mener dagens sektorpolitikk ikke sikrer matjorda godt nok mot nedbygging.
  3. Matjord trekkes frem som en kritisk ressurs for nasjonal matberedskap og fremtidige generasjoner.
  4. Grunnlovsforslag må behandles på to ulike storting med valg imellom for å kunne vedtas.

Mulige konsekvenser

  1. Et vedtatt grunnlovsvern kan gi matjord en sterkere rettslig beskyttelse mot utbyggingspress.
  2. Forslaget kan føre til strengere nasjonale føringer for kommunal arealplanlegging.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avMarit Arnstad, Nils T. Bjørke, Audun Lysbakken, Kirsti Leirtrø, Kathrine Kleveland og Marit Knutsdatter Strand

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovsfeste vern av dyrket og dyrkbar mark i § 112.

    BegrunnelseSikre matberedskap og styrke vernet av matjordressursene.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:7 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100006