Vedtatt i kommunestyret 23. mars 2026.
Vasseljen får godkjent plan for massedeponi
Planen for Vasseljen massedeponi skulle legge til rette for deponering av masser og en bedre, slakere avslutning mot jordbruksarealene. Kommunestyret vedtok reguleringsplanen med 29 mot 2 stemmer; Rødts forslag om å avvise planen ble ikke vedtatt.
Et massedeponi er et sted der overskuddsmasser fra bygge- og anleggsarbeid legges. En reguleringsplan bestemmer hvordan et område kan brukes. Planen for Vasseljen gjelder eiendommene 26/1 og 27/1 i Malvik og legger til rette for massedeponi. Tiltakshavers materiale begrunner utvidelsen med at terrenget etterpå kan få slakere og mer sammenhengende jordbruksarealer. Planmaterialet sier at jordbruksareal skal settes tilbake etter deponidriften. Kommunestyret vedtok planen med 29 mot 2 stemmer. Rødt fremmet et alternativ om ikke å vedta planen, men dette ble forkastet.
Nøkkelpunkter
- Planen gjelder massedeponi på Vasseljen-eiendommene 26/1 og 27/1; en planvurdering oppgir en utvidelse på om lag 77 dekar.
- Tiltakshavers fagmateriale begrunner utvidelsen med bedre terrengovergang og driftsforhold for jordbruksarealene.
- Planmaterialet legger opp til at jordbruksareal settes tilbake etter deponidriften.
- Kommunestyret vedtok innstillingen med 29 mot 2 stemmer; Rødt foreslo å avvise planen.
Hva er dette?
Et massedeponi er et avgrenset sted der overskuddsmasser fra bygge- og anleggsarbeid legges. En reguleringsplan er kommunens arealplan for hva et område kan brukes til og hvilke rammer som gjelder. Saken gjelder Vasseljen-eiendommene 26/1 og 27/1 i Malvik.
Hvorfor kom forslaget?
Tiltakshavers faglige materiale sier at utvidelsen skal gi en bedre avslutning mot eksisterende terreng og slakere, mer sammenhengende jordbruksareal. Materialet viser også til bedre driftsforhold og mindre erosjonsfare. Dette er begrunnelser fra materiale utarbeidet for tiltakshaver.
Hovedkonflikt
Planen kan gi bedre terreng- og driftsforhold for jordbruket etter deponidriften, men innebærer at jordbruksareal brukes til deponering i en periode. Saksdokumentene omtaler også mulig påvirkning på fugler, særlig storspove. Rødt foreslo å avvise planen; protokollen oppgir ikke partiets begrunnelse.
Slik har saken utviklet seg
Utvalg for areal og samfunnsplanlegging anbefalte 12. mars å vedta planen. Kommunestyret vedtok innstillingen 23. mars, mens Rødts alternative forslag om å avvise den falt.
- 12. mars 2026 · Innstilling Utvalg for areal og samfunnsplanlegging anbefalte kommunestyret å vedta reguleringsplanen. Kilde: Saksprotokoll, innstilling fra Utvalg for areal og samfunnsplanlegging.
- 23. mars 2026 · Vedtak Kommunestyret vedtok innstillingen med 29 stemmer. Rødts alternative forslag om ikke å vedta planen fikk 2 stemmer. Kilde: Saksprotokoll fra Malvik kommunestyre.
Mulige konsekvenser
- Massedeponi kan etableres eller utvides i tråd med den vedtatte reguleringsplanen; kildene oppgir ikke når driften starter.
- Jordbruksareal vil være ute av drift mens fylling pågår, med planlagt tilbakeføring til jordbruk etterpå.
- Fagmaterialet beskriver mulig midlertidig påvirkning på fugler, særlig storspove, og at en skiløype må legges om noen sesonger.
Hva skjedde
Den opprinnelige innstillingen om å vedta reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret 23. mars 2026 med 29 mot 2 stemmer. Rødts forslag om ikke å vedta planen ble ikke vedtatt.
Utvalg for areal og samfunnsplanlegging ga sin innstilling 12. mars 2026. Se saken i utvalg for areal og samfunnsplanlegging.
Behandlet i Kommunestyret 23. mars 2026. Hele sakskartet ligger der.
Forslag og votering
Forslagene og stemmetallene i denne saken kunne ikke leses automatisk fra protokollen.
Hva mente partiene?
Fra debatten. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra kommunens møtevideo og saksprotokoll, ikke ordrette sitater.
- RødtVille ikke vedta reguleringsplanen.
Partiet mente usikkerheten om jordbruksarealets kvalitet og naturmangfold var for stor. Nilsen viste til at jord tas ut av produksjon i flere år, at det er usikkert om jordstrukturen blir den samme igjen, og at dokumentene ikke viser når eventuell økt avling vil veie opp for produksjonstapet. Han anslo at det, med en hypotetisk avlingsøkning på 10 prosent etter sju år, kunne ta 70 år å hente inn tapet. Han stilte også spørsmål ved om vipestripen vil være tilstrekkelig, og mente terskelen for unntak fra arealstrategien om å unngå nedbygging av natur og jordbruksareal ikke var nådd.
- ArbeiderpartietStøttet reguleringsplanen.
Ulstad understreket at Arbeiderpartiet ikke automatisk støtter ethvert massedeponi, men mente det var naturlig å fylle opp området for å fullføre arbeidet som allerede var satt i gang. Han la særlig vekt på at planen kan gi et mer helhetlig landbruksområde, og viste også til vipestripen som en tilpasning i planen. Partiet hadde spørsmål om veien, men ville følge dem opp videre i utvalget etter at det ikke kom klare svar i møtet.
- SenterpartietEtterlyste avklaring om hvordan vedlikehold og utbedring av Markabygdvegen skulle ivaretas; uttalte ikke et tydelig standpunkt til om planen burde vedtas.
Kjelsaas viste til at veien er delvis kommunal og delvis fylkeskommunal, at planen omtaler vedlikehold og en mulig utbyggingsavtale, og at saksframlegget nevner mulig finansiering fra utbygger. Hun ba om en redegjørelse for hvilke planer og avtaler som finnes for den vestre veidelen, som hun beskrev som allerede i dårlig stand.
- Miljøpartiet De GrønneStøttet reguleringsplanen.
Gansmo sa at partiet deler Rødts generelle bekymringer om naturmangfold og dyrket mark, men var positivt til denne utvidelsen. Han la vekt på at det allerede finnes et deponi på stedet, og mente det er bedre å opprettholde det enn å legge til rette for mange nye deponier. Han viste også til planens mål om å forbedre dyrkamarka, vipestripen og hensynet til bekkeløpet, og satte pris på at planen fulgte opp flere av Statsforvalterens innsigelser.
- HøyreStøttet reguleringsplanen.
Ørsjødal mente oppfyllingen kunne gi et bedre jordbruksareal. Han beskrev den eksisterende jorda som svak myrjord, som etter hans framstilling er vanskelig å drive, og viste til at matjorda skulle tas vare på og legges tilbake. Han la også vekt på at tiltaket fullfører et arbeid som har pågått over tid, og knyttet massedeponier til økt selvforsyning. Om veien viste han til at det finnes avtaler der flere grunneiere og deponier bidrar til vedlikehold.
Utvalgte utdrag
Maskintranskriberte utdrag fra kommunens møtevideo, normalisert til bokmål. Ikke en ordrett gjengivelse.
«Dyrka jord er en av våre mest begrensede ressurser når den først tas ut av produksjon.»
Rødt framhever at dyrka jord er en knapp ressurs, og peker på risikoen ved å ta den ut av produksjon.
«Det er nå en ting, men det viktigste er å få et mer helhetlig landbruksområde.»
Arbeiderpartiet støtter deponiet fordi partiet mener utfyllingen kan gi et mer sammenhengende landbruksområde.
Innlegg i saken
Publiserte innlegg fra kommunens møtevideo, med parti der taleren er navngitt og tidspunkt i opptaket. Møteledelse og votering er utelatt.
Henter transkript …
Hva betyr det?
Kommunestyret har godkjent reguleringsplanen som åpner for massedeponi på Vasseljen. Planmaterialet legger opp til at jordbruksareal settes tilbake etter deponidriften, men sier også at noe areal vil være ute av drift mens fylling pågår. Vedtaket i seg selv sier ikke når driften starter.
Hva skjer videre
Kommunedirektøren skal innarbeide endringer før vedtaket kunngjøres. Saksprotokollen og tilgjengelig materiale gir ikke en fullstendig oversikt over disse endringene.
Behandlingsprosess
- Registrert
- Utvalg
- Behandling
- 23. mars 2026 Avgjort
- Utvalg for areal og samfunnsplanlegging: Innstilling vedtatt Sak 2026-13 i utvalg for areal og samfunnsplanlegging Se saken i utvalg for areal og samfunnsplanlegging
- Kommunestyret: Vedtatt Møtesiden med hele sakskartet
Kilder
- Kildedekningen er delvis; endringene som skal innarbeides før kunngjøring og alle vilkårene i den endelige planversjonen framgår ikke fullt ut.
- Vi har ingen varig lenke til dokumentet ennå.
- Private vedlegg og personopplysninger vises ikke her.