Vedtatt i kommunestyret 8. desember 2025.
Kommunedirektøren foreslo å justere Malviks egenandeler for helse- og velferdstjenester i 2026, blant annet fordi kommunens kostnader øker. Kommunestyret vedtok regulativet fra 1. januar, men satte egenandelen for trygghetsalarm til 0 kroner for brukere med inntekt under 2G.
Malviks betalingsregulativ er kommunens årlige oversikt over egenandeler og priser for helse- og velferdstjenester der kommunen selv fastsetter satsene. Kommunedirektøren foreslo å justere flere priser for 2026, blant annet for praktisk bistand, trygghetsalarm og dagtilbud. Forslaget var at også brukere med inntekt under 2G skulle betale for trygghetsalarm. Kommunestyret vedtok regulativet, men endret dette: brukere under 2G skal betale 0 kroner. 2G betyr to ganger folketrygdens grunnbeløp. Vedtaket gjelder fra 1. januar 2026.
Et betalingsregulativ er kommunens prisliste for tjenester der kommunen selv kan fastsette egenandeler og betalingssatser. Denne saken gjelder enkelte lokale priser innen helse og velferd; mange andre egenandeler, som betaling for sykehjemsopphold, fastsettes nasjonalt.
Kommunedirektøren viste til at kostnadene i helse- og velferdstjenestene øker, samtidig som det blir vanskeligere å finne innsparinger. Forslaget skulle øke inntektene, bringe enkelte priser nærmere kommunens kostnader og gi satser på nivå med samarbeidende kommuner.
Kommunedirektøren foreslo at også brukere med inntekt under 2G skulle betale for trygghetsalarm, med anslått økning i kommunens inntekter på rundt 400 000 kroner årlig. Kommunestyret vedtok et unntak for denne gruppen. Arbeiderpartiets innlegg framhevet alarmens betydning for trygghet og for å kunne bo hjemme, mens kildene ikke viser en særskilt begrunnelse fra de øvrige partiene bak endringsforslaget.
Formannskapets innstilling fulgte kommunedirektørens forslag om at alle skulle betale for trygghetsalarm. I kommunestyret ble det vedtatt et endringsforslag som satte egenandelen til 0 kroner for brukere under 2G. Resten av regulativet ble vedtatt med virkning fra 1. januar 2026.
Kommunestyret vedtok det opprinnelige betalingsregulativet for 2026, men endret forslaget slik at egenandelen for trygghetsalarm er 0 kroner for brukere med inntekt under 2G. Regulativet gjelder fra 1. januar 2026.
Utvalg for helse og velferd ga sin innstilling 13. november 2025. Se saken i utvalg for helse og velferd.
Formannskapet ga sin innstilling 18. november 2025. Se saken i formannskapet.
Eldrerådet behandlet saken 18. november 2025. Se saken i eldrerådet.
Brukerutvalget ga sin innstilling 18. november 2025. Se saken i brukerutvalget.
Behandlet i Kommunestyret 8. des. 2025. Hele sakskartet ligger der.
Fremmet av Anders Frost (Høyre)
På vegne av: H, PP, FrP, MDG, INP, V, AP, SP, SV R: Det innføres ikke egenandel på trygghetsalarmer for brukere med inntekt under 2G. Tabellen under punkt 6 med oversikt over satser endres tilsvarende, der betalingssatsen endres til kr. 0,00 for de med inntekt under 2G.
For endringsforslaget fra Frost: 31
Fra debatten. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra kommunens møtevideo og saksprotokoll, ikke ordrette sitater.
Rødt står oppført blant partiene som fremmet endringsforslaget om fritak. Kildene gjengir ingen egen begrunnelse fra partiet.
SV omtalte dette som en særlig sårbar brukergruppe og støttet at trygghetsalarmen fortsatt skulle koste null kroner for dem. Partiet sa at det ville komme tilbake til hvordan inntektsbortfallet skulle dekkes i budsjett- eller økonomiplanbehandlingen.
Arbeiderpartiet beskrev trygghetsalarm som et viktig velferdsgode som bidrar til trygghet hjemme og kan gjøre det mulig for flere å bo hjemme lenger. Partiet mente at personer med reelt behov ikke bør måtte velge alarmen bort på grunn av dårlig økonomi, og viste til at alternativet kan være sosialhjelp. Det la også vekt på at rask varsling kan forebygge alvorlige hendelser og større utgifter, og omtalte innsparingen som uverdig dersom den går på bekostning av trygghet og verdighet.
Senterpartiet sa at skattepengene bør bidra til å gjøre hverdagen lettere for dem som har minst, og støttet endringsforslaget.
Miljøpartiet De Grønne står oppført blant partiene som fremmet endringsforslaget om fritak. Kildene gjengir ingen egen begrunnelse fra partiet.
Venstre viste til at partiet særlig bryr seg om dem som trenger det mest, og sa at det ville støtte forslaget.
Anders Frost sa at de med lavest inntekt ikke bør belastes egenandel. Han viste til at fritaket gir om lag 400 000 kroner i mindre inntekter, men mente at inndekningen bør behandles i økonomiplanen, ikke i saken om betalingssatser.
FrP står oppført blant partiene som fremmet endringsforslaget om fritak. Kildene gjengir ingen egen begrunnelse fra partiet.
Pensjonistpartiet står oppført blant partiene som fremmet endringsforslaget om fritak. Kildene gjengir ingen egen begrunnelse fra partiet.
INP står oppført blant partiene som fremmet endringsforslaget om fritak. Kildene gjengir ingen egen begrunnelse fra partiet.
Maskintranskriberte utdrag fra kommunens møtevideo, normalisert til bokmål. Ikke en ordrett gjengivelse.
«Og for mange er trygghetsalarm en mulighet til å føle seg trygg i egen heim, og en mulighet til å kunne varsle hvis noe skjer og du ikke klarer å hjelpe deg selv.»
Sitatet framhever trygghetsalarmens betydning for både brukere og pårørende.
«De skal ikke betale egenandel på trygghetsalarm.»
Senterpartiet støtter at personer med lav inntekt slipper egenandel.
Publiserte innlegg fra kommunens møtevideo, med parti der taleren er navngitt og tidspunkt i opptaket. Møteledelse og votering er utelatt.
Henter transkript …
Brukere med inntekt under 2G skal ikke betale egenandel for trygghetsalarm fra 1. januar 2026. Andre kommunale priser i helse- og velferdstjenestene justeres etter det vedtatte regulativet. Hvis et nytt anbud endrer kostnadene for alarmene, skal kommunedirektøren komme tilbake med en egen politisk sak om satsene.
Kommunedirektøren skal legge fram en egen politisk sak om nye satser for trygghetsalarm dersom et nytt anbud fører til endret kostnadsnivå.