Hopp til innhold

Behandlet i kommunestyret 28. april 2025.

Interpellasjon - tospråklege Malvik

KI-generert forklaring

Foreslått av Ole Marius Holden (Rødt)

Kort fortalt

Rødt ba om at Malvik skulle ta opp en egen sak om å bli språklig nøytral, slik at både bokmål og nynorsk blir lagt til rette for i kommunens offentlige bruk. Forslaget fikk 15 stemmer for og 16 mot, og ble ikke vedtatt. Interpellasjonen spurte også om ordføreren og administrasjonen ville skrive nynorsk 12. mai; svaret framgår ikke av protokollen.

Malvik har bokmål som administrativ målform. En språklig nøytral kommune favoriserer ikke bokmål eller nynorsk i offentlig bruk, men legger til rette for begge. I en interpellasjon ba Rødt ordføreren ta initiativ til en sak om å gjøre Malvik språklig nøytral. Forslagsstillerne viste til at offentlige institusjoner har et særlig ansvar for begge skriftspråk, og mente en slik ordning ville gi innbyggerne større frihet til å velge målform i møte med offentlige tjenester. Rødt spurte også om ordføreren ville skrive nynorsk på nynorskdagen 12. mai og oppfordre administrasjonen til å gjøre det samme. Kommunestyret stemte over et konkret forslag om å fremme en egen sak om språklig nøytralitet. Det fikk 15 stemmer for og 16 mot, og ble ikke vedtatt. Protokollen viser ikke svaret på spørsmålet om nynorsk 12. mai.

Nøkkelpunkter

  • Malvik har bokmål som administrativ målform; språklig nøytralitet innebærer å legge til rette for både bokmål og nynorsk.
  • Rødt begrunnet forslaget med offentlige institusjoners ansvar for begge skriftspråk og innbyggernes mulighet til å velge målform.
  • Forslaget om å fremme en egen sak fikk 15 stemmer for og 16 mot.
  • Interpellasjonen spurte også om ordføreren og administrasjonen ville skrive nynorsk 12. mai; dette spørsmålet er ikke besvart i den oppgitte protokollen.

Hva er dette?

Målform er den skriftlige språkformen en offentlig virksomhet bruker. Malvik har bokmål som administrativ målform. Språklig nøytralitet betyr her at kommunen ikke favoriserer bokmål eller nynorsk, men legger til rette for at begge kan brukes i offentlige tekster og i kommunikasjon med kommunen.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstilleren mente kommunen har et særlig ansvar for å støtte begge de likestilte skriftspråkene. Språklig nøytralitet skulle gjøre det lettere for innbyggere å velge målform i møte med offentlige tjenester og synliggjøre respekt for nynorskbrukere. Interpellasjonen hevdet også at erfaringer fra andre kommuner tyder på at dette ikke gir store administrative eller økonomiske kostnader.

Hovedkonflikt

Saken gjaldt om Malvik skulle ta et skritt bort fra bokmål som administrativ målform ved å utrede eller behandle en språklig nøytral ordning. Avstemningen viser at forslaget om å fremme en slik sak ikke fikk flertall, men protokollen oppgir ikke hvorfor de som stemte imot, gjorde det.

Slik har saken utviklet seg

Kommunestyret behandlet et forslag om å fremme en egen sak om språklig nøytralitet, men forslaget falt. Det ble dermed ikke vedtatt noen endring i kommunens målform gjennom denne avstemningen.

  1. 28. apr. 2025 · Avstemning i kommunestyret Ole Marius Holden (Rødt) foreslo at det skulle fremmes en sak om å gjøre Malvik språklig nøytral. Forslaget fikk 15 stemmer for og 16 mot. Kilde: Saksprotokoll fra Malvik kommunestyre

Mulige konsekvenser

  • Siden forslaget falt, ble kommunen ikke gjennom denne avstemningen bedt om å fremme en egen sak om språklig nøytralitet.
  • Det ble ikke vedtatt noen endring i kommunens administrative målform.
  • En eventuell framtidig nøytral ordning ville etter interpellasjonen innebære tilrettelegging for begge målformer i offentlige skriv, informasjon og dokumentasjon.

Hva skjedde

Forslaget om å fremme en egen sak for å gjøre Malvik språklig nøytral ble ikke vedtatt; 15 stemte for og 16 mot. Protokollen viser ikke noe vedtak om det separate spørsmålet om nynorskbruk 12. mai.

Behandlet i Kommunestyret 28. apr. 2025. Hele sakskartet ligger der.

Forslag og votering

Forslag

Fremmet av Ole Marius Holden (Rødt)

Det fremmes en sak for kommunestyret for å gjøre Malvik til en språklig nøytral kommune.

For: R 2 · SV 3 · Ap 2 · Sp 2 · MDG 2 · V 1 · H 1 · PP 1 · uavh. 1

Mot: Ap 5 · H 7 · FrP 3 · PP 1

Hva mente partiene?

Fra protokoll og saksdokumenter. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra saksprotokoll og saksdokumenter.

Rødt fremmet forslaget med argumentet om å styrke vilkårene for begge skriftspråk og gi innbyggerne større valgfrihet. I avstemningen stemte Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og V for, og én representant registrert som U stemte også for. Fremskrittspartiet stemte imot. Arbeiderpartiet var delt, 2 stemte for og 5 mot; Høyre var delt, 1 stemte for og 7 mot; PP var delt, 1 stemte for og 1 mot.

  • Rødt
    Ville ta initiativ til en sak om språklig nøytralitet i Malvik

    Interpellasjonen viste til det offentlige ansvaret for begge likestilte skriftspråk og mente en nøytral ordning ville gi innbyggerne større frihet til å velge målform.

Hva betyr det?

Kommunestyret vedtok ikke å fremme en egen sak om språklig nøytralitet. Avstemningen endret derfor ikke Malviks administrative målform. Dersom kommunen senere skulle velge en nøytral ordning, ville målet være å legge til rette for både bokmål og nynorsk i offentlige tekster og i kommunikasjonen med innbyggerne.

Hva skjer videre

Vi oppdaterer saken hvis kommunen publiserer oppfølging, ny behandling eller nye vedtak.

Behandlingsprosess

  1. Registrert
  2. Utvalg
  3. Behandling
  4. 28. apr. 2025 Avgjort
  1. Kommunestyret: Behandlet Møtesiden med hele sakskartet

Kilder

Vi har ingen varig lenke til originaldokumentet for denne saken. Innholdet bygger på saksdokumenter og protokoll fra Malvik kommune. Sakskartet ligger på møtesiden: Kommunestyret 28. apr. 2025.

  • Saksprotokollen viser avstemningen, men ikke begrunnelsene til dem som stemte imot eller svaret på interpellasjonens separate spørsmål om nynorskbruk 12. mai.
  • Vi har ingen varig lenke til dokumentet ennå.
  • Private vedlegg og personopplysninger vises ikke her.